fredag 30. september 2022
Sjeler kastet i Purgatoriets Flammer
Beskjed fra vår Herre til Valentina Papagna i Sydney, Australia
Om natten, som vanlig, led jeg mye smerte i beinet for de hellige sjelene. Deretter kom engelen og tok meg med til Purgatoriet, til et bestemt sted hvor det hovedsakelig var menn. Vi befant oss i noe som så ut som et hus, svært slitt og ruiner. Innendørs sto en bord som mer liknet en lang benk, på hvilken satt én lang beholder med isblokker i den, slik du skulle ha i et drikkeglass.
Overrasket over å se isen sa jeg til engelen: «Jeg har aldri sett issmåbiter som disse i Purgatoriet før.»
Engelen svarte: «Vet du at dette stedet er et sted med svært intens lidelse? Den brennende varmen er så intensiv at sjelene ikke kan tåle den. Jeg har brakt deg hit for å kunne kvinne deres tørst.»
Plutselig kom en herre frem, og andre begynte å følge etter ham. I et svært uroligt og opphisset tilstand sa herren: «Fru, gi meg noe for å kjøle ned mig. Jeg kan ikke ta det lenger! Jeg kan ikke ta det lenger!»
Plutselig dukket en glassbeholder med et segl opp i min hånd. Den var full av grumset vann. Jeg prøvde å åpne den, men klarte det ikke umiddelbart.
Jeg sa: «Jeg kan ikke gi deg dette urene vannet. Jeg vil gi deg noe rent vann.»
Hans lidelse var så alvorlig at hele hans kropp skjelv. Deretter forsvant han bare. Jeg spørte engelen: «Hvor gikk han?»
Engelen svarte: «Han kunne ikke vente lenger. Han har ingen tålmodighet på grunn av sin enorme lidelse.»
Deretter begynte mange andre sjeler å nærme seg meg, både menn og kvinner. Med utstrakte hender som tiggere sa de: «Gi oss noe for å kjøle ned oss.»
De kom fra en ovn. Herren som løp vekk fordi han ikke kunne ta det lenger, ønsket øyeblikkelig hjælp.
Så tok jeg issmåbitene og plasserte dem i deres hender for de bad alle om min hjælp. Mens jeg begynte å gjøre dette, merket jeg at issmåbitene ikke smeltet i deres hender.
Issmåbitene representerer våre offer som vil lettelse deres lidelse på grunn av sine synder. Vi skulle tilby de hellige sjelene vår Herre slik at Han kan kvinne deres tørst. Dette gjør vi ved å tilby Hellig Messe for dem. Vi kan også plassere dem ved foten av den Hellige Alteret under Hellig Messen, hvilket vil lettelse deres lidelse, og vår Herre vil kvine deres tørst gjennom sin Barmhjertighet. For at vår Herre skal gjøre dette, må vi tilby de hellige sjelene Ham slik at Han kan gi dem sin Barmhjertighet; ellers kan han ikke hjelpe dem, og de kan ikke hjelpe seg selv.
Når du har tilbydt dem vår Herre, må du stole på ham om at de vil bli lettet for sin grusomme lidelse, og du fortsetter å be for dem.
Følt så trist for disse sjelene sa jeg: «Herre, være barmhjertig mot disse sjelene.»
Jeg tenkte på hvordan vi lever her på jorden. Vi tenker ikke på hva som venter oss hvis vi ikke lever etter Guds Bud.
Hvis vi angrer, er Gud barmhjertig.
Disse sjelene kom fra et annet bygg og det er der de gjennomgår sin lidelse, sin renselse. For dem betyr dette ikke at de går rett til Himmelen; i stedet blir de løftet dit for å bli flyttet til en annen del av Skjærsilden. Så de er fremdeles i Skjærsilden og trenger flere bønn og ofringer fordi de så mye kranglet vår Herre under sitt liv.
Deres lidelse er svært grusom og intensiv. Jeg ble ført dit for å hjelpe disse sjelene, så jeg tilbød dem til vår Herre.
Herren Jesus sa: «De er ikke der lenger. I dag blir de løftet fra dette stedet, men de er fremdeles i Skjærsilden. Deres lidelse er nå ikke like intensiv.»
Takk, Herre Jesus, for å være barmhjertig mot disse fattige sjelene.